fratatt-eget-barn-anbefalt-som-fosterhjem

I dag synes jeg at dette innlegg har rett til sin plass her på bloggen. Det har ligget lenge for tur, og kommer helt sikkert inn som et uvesentlig innlegg for mange. Så mange år etter, da Norge jo fungerer så veldig godt. Et solid system som har fokus på statistikker, tall og  barnets beste foran alt annet. (Leses med en anelse ironi)

Vi leste om det i Aftenposten i 2012, en hendelse som skjedde i 2009. «Anne» ble i 2009 fratatt sitt barn uten forvarsel. De hentet datteren hennes på skolen og plasserte henne i et midlertidig fosterhjem. Jenta hadde adferdsproblemer. Anne og hennes kjæreste bestemte seg for å melde seg på et «Pride – kurs, i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten. For testens skyld. Hva ville resultatet bli?

De svarte sant på alle spørsmål, men unnlot å nevne at «Anne var fratatt sitt barn».

Etter ti gjennomførte samlinger og fire personlige samtaler konkluderte kurslederne at de hadde gode forutsetninger for å oppdra et fosterbarn med god omsorg.

«Vi som Pride-ledere vil anbefale «Anne» og «Per» som fosterforeldre, og støtter deres beslutning», konkluderer rapporten.

Les hele saken her.

Til slutt sto det følgende, for å berolige (unnskylde):

mini_fj2_2917-nef«– Pride-kurset er et prosesskurs, som er basert på samtaler og gjensidig tillit. Vi har fått informasjon om at dette er et bevisst forsøk på å underslå vesentlig informasjon. Opplysningene som potensielle fosterforeldre gir under kurset etterprøves ikke. Barnevernets undersøkelser i et hjem vil nok være litt annerledes, sier hun.»

En skal ikke lese mye om BV for å la sine mistanke komme frem, ville resultatet ha blitt noe bedre? Tvilsomt, etter min mening. Men det sto ikke noe om hva som ligger i annerledes da. Nå etterforskes det samme vernet frem og tilbake over hele landet. Heldig vis og omsider.

Les hele saken her.

 

Advertisements