FRATATT EGET BARN – ANBEFALT AV STATEN SOM FOSTERHJEM

fratatt-eget-barn-anbefalt-som-fosterhjem

I dag synes jeg at dette innlegg har rett til sin plass her på bloggen. Det har ligget lenge for tur, og kommer helt sikkert inn som et uvesentlig innlegg for mange. Så mange år etter, da Norge jo fungerer så veldig godt. Et solid system som har fokus på statistikker, tall og  barnets beste foran alt annet. (Leses med en anelse ironi)

Vi leste om det i Aftenposten i 2012, en hendelse som skjedde i 2009. «Anne» ble i 2009 fratatt sitt barn uten forvarsel. De hentet datteren hennes på skolen og plasserte henne i et midlertidig fosterhjem. Jenta hadde adferdsproblemer. Anne og hennes kjæreste bestemte seg for å melde seg på et «Pride – kurs, i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten. For testens skyld. Hva ville resultatet bli?

De svarte sant på alle spørsmål, men unnlot å nevne at «Anne var fratatt sitt barn».

Etter ti gjennomførte samlinger og fire personlige samtaler konkluderte kurslederne at de hadde gode forutsetninger for å oppdra et fosterbarn med god omsorg.

«Vi som Pride-ledere vil anbefale «Anne» og «Per» som fosterforeldre, og støtter deres beslutning», konkluderer rapporten.

Les hele saken her.

Til slutt sto det følgende, for å berolige (unnskylde):

mini_fj2_2917-nef«– Pride-kurset er et prosesskurs, som er basert på samtaler og gjensidig tillit. Vi har fått informasjon om at dette er et bevisst forsøk på å underslå vesentlig informasjon. Opplysningene som potensielle fosterforeldre gir under kurset etterprøves ikke. Barnevernets undersøkelser i et hjem vil nok være litt annerledes, sier hun.»

En skal ikke lese mye om BV for å la sine mistanke komme frem, ville resultatet ha blitt noe bedre? Tvilsomt, etter min mening. Men det sto ikke noe om hva som ligger i annerledes da. Nå etterforskes det samme vernet frem og tilbake over hele landet. Heldig vis og omsider.

Les hele saken her.

 

EN VIKTIG DEL AV HELHETEN

HVORFOR KAN DU IKKE KOMMENTERE PÅ BLOGGEN

Mange vet det, og mange har fått føle det på egen kropp selv. Mer eller mindre helt siden starten i 2008. Eller det var vel i 2009 det virkelig begynte. Først kom epost fra mennesker som etter hvert ble betydningsfulle kontakter for meg. Mange av dem vet jeg også hadde nytte og glede av både kommentarer og av å lese en god del av de mange innleggene som blomstret frem på mine blogger.

Det vil si, det så slik ut, og det var innhold som verken jeg eller mottagerne satte stor pris på. Jada, nettroll må en regne med, men her fant jeg ut ganske snart at det var noe helt annet som lå bak. Hevn, og ekstrem selvhevd etter at vi måtte gå til det skritt å få hjelp. Mer detaljert enn det, kan jeg ikke være her. Men det var hjelp som stadig anbefales, også tidligere av oss. Men ikke nå før forandringer skjer. En hjelp som er helt nødvendig, men da må troverdigheten og tilliten øke, i takt med nødvendige kunnskaper.

Så ble andre tiltak satt inn, tydeligvis med hjelp av kunnskapsrike mennesker som ikke var så nøye med hva de brukte kunnskapen til. Bevisene florerte, men hva hjelper det når en ikke når frem der beviser skal etterforskes. De hadde allerede blitt matet i massevis på flere hold. Hvilken mat de fikk, det kan jeg ikke ha noen formening om, men det var nok både kunstig føde og føde som helst ikke noen skulle ha fått servert. Det som kalles «Flyvende aper» var engasjert.

En daværende ganske så populær blogg ble benyttet som plattform, hvor ikke alle var like redde for identiteten sin. Der ble familien vår diskutert høyt og antydninger om det ene og andre dukket frem. Blant annet om at jeg skulle ha pedofile tendenser, og ha underslått penger fra Frelsesarmeen. Der var det ingen særlig tvil om hvor det kom fra. Det var ikke særlig mange som hadde fått den informasjonen. Og den var snudd på hodet fra den virkelige jeg hadde fortalt om. Men skal holde meg for god til å gå frem med navn, selv om de ofte fremsto og fremstår som anonyme og med fullt navn på oss. «Vi skal knuse hele familien», noe jeg da ikke var i tvil om at de kunne gjøre heller. Allerede da hadde jeg skaffet meg informasjoner om viktige ting å legge merke til. Noe jeg stadig i ettertid har registrert fra flere hold utallige ganger i ettertid. Og som viser seg var svært så riktige.

Mine og andres anbefalinger om å skru ned empatien om den er i høyeste laget, følger nå, før enda noen opplysninger kommer. Er det for mye empati, kommer de med lite av sorten lett, for å stjele noe av den.

Så kom det store og svært så alvorlige trekket. Tilfeldig? Ikke i det hele tatt! Jeg hadde hatt ønsker om å komme i gang med et eget Webhotell lenge. Og hadde også et som stort sett ble brukt til å prøve meg litt frem, for å lære. Det var ganske så solid og nærmest ubegrenset med trafikk. Så kom etter hvert beskjeden om at jeg var suspendert, da det var ti ganger mer trafikk enn grensa. Etter noen undersøkelser fant jeg ut at det var sendt ut enorme mengder med barneporno og porno fra min server og mitt domene. @karlhalvorsen.com. Det så altså ut som at det var jeg som hadde sendt det.

Dette syntes jeg var så alvorlig at det ble tatt opp med politiet i Trondheim, et par ganger. Der fikk jeg etter et par henvendelser anbefaling om å ta kontakt med leverandøren å be de slette det hele og starte på nytt igjen. Da hevet jeg stemmen min og spurte damen som satt der om hun mente jeg skulle slette bevis? Er ikke det straffbart? Dette var det så mye av, at det ikke var noe vits i å anmelde, sa etterforskeren. Men her er det snakk om noe helt annet sa jeg, noe hun ikke ville svare på.

Jeg tilbød politiet full tilgang til webhotellet, så lenge de ønsket. For her var det masse beviser å hente. Som kunne være med på å gjøre livet vesentlig lettere for barn og voksne, over lang tid. Ja, som kunne være et tiltak for å stoppe mennesker som ga politiet og andre arbeidsoppgaver som de kunne være foruten. Og som de kunne bruke tiden på andre og viktige områder.

På spørsmål fra meg om at jeg ikke fikk levere anmeldelse på det, fikk jeg til svar. Du kan godt levere en, men det blir ikke gjort noe med det. Men da måtte jeg komme tilbake en annen dag. Det så jeg meg ikke noe råd for, da jeg var svært syk og uten den medesinering jeg i dag har. Jeg ble nærmest bært ned av kona og en sønn til et avhør som jeg har mine antagelser om. Mitt spørsmål om å få dette skriftlig, ble avvist.

Før jeg gikk fra dette møtet sammen med kona, spurte jeg ganske så direkte og høflig. Den dagen det kommer et hint fra noen, VG, Dagbladet eller andre om at det var en i området der jeg bor, som drev å distribuerte barneporno, var de ikke da snart på trappa til meg? Eller ville de da være like snar til å reagere? Det kan godt hende at de da var raskere ut, ja. Heller ikke det fikk jeg skriftlig.

Anonyme og helt tause telefonoppringninger, over måneder og på nattens tid. Ikke særlig oppløftende og godt for nattesøvnen. Bare pustingen hørtes og ukjent nummer på skjermen.  Det ble slutt på oppringningene samtidig med at vedkommende fikk høre at det var kun de nærmeste som hadde det telefonnummeret vedkommende brukte. Det var bare det at da hørte vi barneskrik kl 12 eller 01 om natta. Den siste kom, fra akkurat den samme som antatt for de andre. På konas telefonnummer. Da gikk praten mellom en mann og ei dame og den sistnevnte var det ingen tvil om hvem det var. Edru var hun ikke, og særlig omsorg ble ikke vist for det barnet som skrek så sårt i bakgrunnen. Den natta sov ikke vi, og skulle ha ringt barnevernet, om vi kunne ha stolt på dem. Det hadde de så tydelig vist at de ikke var kompetente til.

Det er mange andre og utfyllende ting som kunne ha vært tatt med. Som går inn på fremgangsmåter og manipulasjoner av hele hjelpesystemet, og som en i hvert fall skulle tro politiet hadde greie på og tok alvorlig. I dag skjønner jeg mer av det, og er glad for at vi er på gang.

At slikt, når vi tar med alle de andre «små ting», virker det inn på den mest hardføre av de hardføre. De som har noe av samvittigheten i behold, en liten tanke empati og god gammeldags folkeskikk. Det virker inn på barna, på fedre og nær slekt, alle de små kjeppene som settes i hjulene, gjennom flere år. Når presset på den ene siden blir så stort som det er og har vært, og ingen som helst forståelse er å finne der en skal finne den. Da kan forvandlinger skje over kortere perioder, til hjelpen kommer. Men dette er «mat» for fagfolk og spesielt interesserte. De som har opplevd det i virkeligheten. Den uvirkelige virkeligheten.  Jeg tror faktisk at en må ha sett det på nært hold, for  virkelig å forstå.

Det er en kjent sak at det er liten og nærmest ingen hjelp å få for de som blir utsatt for mennesker med forvridde tanker. Den eneste hjelpen, er hjelpen til å få det enda verre. Og det er jeg glad for er på gang, noe deree kan lese litt om på bloggen ellers.

For å avslutte dette innlegget, tar jeg med et av de siste trekken som en ikke trenger å analysere så veldig dypt for å forstå. En av de jeg har hatt en svært så kvikk tone med, og har det fortsatt, fikk plassert følgende på sin blogg. Som forøvrig ikke er mye aktiv for tiden. kalimeras-blogg

Den forteller meg enda mer enn det kan fortelle dere, og som jeg kan gå ut med her. Om det er vanskelig å lese, så skriver jeg innholdet her:

Det ble lagt inn like etter at jeg hadde kjempet mellom liv og død, gjennom fem døgn på St Olavs Hospital,  på lungeavdelingens overvåkning. Og vedkommende som skrev det, var nok godt orientert om det.

Anonym 25. april 2014

En liten opplysning til deg (og, sannsynligvis) alle andre som leser bloggen til Karl Halvorsen:

Mannen er en notorisk bløffmaker og svindler, så ikke tro på noe av det han skriver. Denne gjengen har ikke utført et ærlig dags arbeid.

Det er ikke det som skrives som berører meg mest av bekymringer, for jeg vet hva jeg står for og skriver også under fullt navn. Men det er for hva de kan finne på å gjøre, og vet vel ganske så godt det nå. Særlig mye empati kan jeg i alle fall ikke lese ut av dette.

Du skjønner kanskje nå hvorfor du ikke kan kommentere?  Det er rett og slett for farlige mennesker vi har med å gjøre. Og jeg vil på ingen måte la noen få problemer av følgere og lesere, andre enn de som kan stå for en støyt og vet at de kan bli utsatt for litt av hvert.

Takker alle som har støttet og fortsatt støtter, du når meg på trondheimskarl snabel dot com

NORGESMESTER I Å SKAPE TRAUMER

HVA ER GALT MED BARNEVERNET

Her er noen få av de siste dagenes oppslag i media om barnevernet. Vernet som selv har gått på grunn etter mange år med sin mangesidige «hjelp» mot traumer, ved å skape større og flere av dem. Traumer av dimensjoner de fleste ikke har villet tro på.

FYLKESMANNEN VIL GRANSKE BARNEVERNET I TYSFJORD

HELSETILSYNET VIL GRANSKE BARNEVERNET

KrF VIL GRANSKE BARNEVERNET 

Storoffensiv mot Norge: Menneskerettsdomstolen skal granske sju norske barnevernsaker (pr i dag er det etter det jeg vet kommet opp i ni saker som står for tur. Det kommer flere, garantert!)

– Et omfang som bør påkalle oppmerksomhet.

FYLKESMANNEN «SLAKTER» BARNEVERNET I STJØRDAL

STJØRDAL KOMMUNE MÅ GÅ GJENNOM 294 SAKER

Slik kan vi fortsette. Hva er grunnen? De er nok mange og omfattende og mange har jobbet ganske så intenst i mange år for å få frem svakhetene. Men Barnevernet gjør ingen feil, bortsett fra når media griper tak noen ganger. Da er det noen som legger seg langflate foran oss. Så blir det stille, til en ny sak dukker opp og nye langflate mennesker ligger foran oss. Noen timer. Så blir det stille igjen, før vi får høre fra sentralt hold at vi har et godt barnevern.

Noen advokater (andre også) har tatt tak og varslet klart og tydelig fra om svakhetene, til tross for at de er av dem som ofte tjener store penger på dette som mange kaller en industri. En industri med sikre og gode inntektsmuligheter, og som en ofte ikke kan unngå, om rettferdigheten skal nås. Rettferdighet og barns helse, sammen med så mange andre næres helse. Noen mødre, mange fedre og mange mødre og fedre som fortsatt holder sammen eller samarbeider for barnas skyld, har merket den mørke skyggen som har ansvaret for «barnets beste».

De mest banale grunner kan en støte på, alt fra for tykke brødskiver på skolematen, til tro og andre kulturer enn den norske. Til mødre som har funnet ut at om en skal kassere inn flest mulige kroner og  for sitt eget store egos velbefinnende, er det en sikker måte å beskylde far for vold eller andre overgrep. Når en ikke frem med sine bekymringer til barnevernet, går en til politiet med en riktig formulert anmeldelse. Gjerne til begge. Da kommer raskere enn raskt politiet med sin hjelp. Etterforskningen er det ofte så som så med etter mine erfaringer. Ofte mener jeg den består i å vente på nye tiltak fra mor (noen ganger far) og «sannhetsvitner» med mer eller mindre sanne utsagn.

Men de oppnår det som ofte er ønsket, få revet barnet fra far og redusert mulighetene hans betraktelig. Bruker tid av både politiets og barnevernets svært så viktige tid og reduserer troverdigheten til hele systemet ganske betraktelig.  Ofte går det måneder og år, og gjentagelser, som kan gå over flere år uten kontakt mellom en forelder og barn. Mor står i en særstilling, det er det ingen tvil om. «Det går som regel bra når han eller hun er hos mor». Jeg har selv sittet ved siden av en som på en svært saklig måte tok dette opp med barnevernet. Etter flere treneringer fra mor og egne vedtatte regler, som dukket opp som paddehatter. Enda haugevis med papirer og rapporter kunne fortelle om noe annet. De som ikke er omskrevet og tilpasset barnevernets «riktige» mening da. Godt manipulert av mor og ved bruk av egenproduserte manipulerte «sannhetsvitner».

«Vi kan ikke ta sjansen på at barn lever med en forelder som er voldelig», og bruker vold med myndighetenes hjelp for nettopp å la barnet være der vold utføres. Å få tak på de hvor det virkelig er vold, blir ikke særlig enklere av den grunn. Kan noen finne på slikt? Ja, det er det ingen tvil om og fagfolk sammen med mange andre begynner å se at det er et økende problem.  (Se Beskyldninger om vold – det nye våpenet)

Jeg spør bare jeg og lar spørsmålet henge i lufta. Kan fordelingen kvinner/menn i barnevernet, være en innvirkende årsak til mors fordeler? At barnevernspedagoger har en alt for stor oppgave og makt i forhold til den utdannelsen de har? Kombinert med ofte svært så lite livserfaring, og stor gjennomtrekk av nye mennesker i staben? De skal ta stilling til spørsmål som burde ha vært stilt av Psykiatere og Psykologer. Og som selv for slike kan være nesten umulig å gi et riktig svar. Helheten har flere ganger vært nevnt av meg, gjennom ni år på blogg. Hvordan kan en finne helheten med det systemet som har versert til i dag?

En helhet som jeg gjennom denne bloggen har startet på å belyse, og som jeg håper kan fortsette fremover. Helt til vi ser en vesentlig bedring. For å se helheten i denne bloggens innhold, bør du starte fra starten av, som ser ut for å være det siste innlegget. Bakfra altså. Les linker som det er anvist til, så står du bedre rustet om du skulle være så uheldig at du kommer i klørne på mennesker som har klørne ute og som fremstår som det vi lager fårikål av.

Jeg avslutter med Advokat Stueland, en av flere advokater som ikke har brukt ordene sine som stol, i forhold til barnevernet. Trykk på faximilen under, les, så lærer du enda mer om et av de alvorligste samfunnsproblemer som må bli løst. Og det snarest!

Jeg gjentar, det er en forutsetning for å yte riktig hjelp, at en vet hva en skal hjelpe fra.

advokatstueland_blogg

TRYKK PÅ FAXIMILEN OVER. LES GJERNE MER ENN DET SOM ER ANBEFALT

KUNNSKAPSMANGEL – ØDELEGGER BARN FOR LIVET

Det er akkurat disse ordene jeg i dag vil dele, ord som for flere og flere blir virkelighet for, og har vært det i mange år. En uvirkelig virkelighet med all den kunnskapen som er til stede, og ikke blir brukt. Men nå først har «de rette» begynt å oppfatte det, smått om senn. Det mye omtalte isfjellet er på vei til å tine enda noen centimeter, kanskje litt mer. Kanskje den så viktige helheten også blir tatt med etter hvert? Ikke i statistikker som kan leseses til den enkeltes fordel, men i antall barn som får det godt,  og i alle fall ikke havner som en «sak» i Den Europeiske menneskerettighetsdomsstolen eller er godt kvalifisert for det. Så antall rettssaker går ned og ikke kommer igjen år etter år. Det gir langt fra trygge omgivelser for barna. Og tomme lommebøker for de som må betale.

Mitt håp er at denne bloggen skal få ta en annen vending snart, med nytt innhold som kan være med å spre glede og noen andre av livets mange sider. Gi litt håp, i stedet for  all den håpløsheten den til nå bringer frem. Ingen har noen garanti for at de ikke plutselig står oppe i dette kaoset selv. Da kan det være greit å ha litt kunnskaper om det. Det gjelder mange barns liv og også mange mennesker rundt disse barna. Mange tusen.

barnevernsaksjonen

TRYKK PÅ FAXIMILEN OG VÆR SÅ SNILL OG LES. FOR BARNAS OG DE INVOLVERTE SIN SKYLD.

SOLIDE OG VARIGE RELASJONER

OG EN STERK FORNEMMELSE AV EMPATI

Denne våren fikk vi besøk av to stykker, som hadde fått orientering om helsetilstanden til bloggens forfatter. Like etter kom en telefon fra en av dem, at de ville avlegge et besøk. Det ble et besøk som skulle vise seg å bli svært så vellykket, og ga veldig gode resultater til «pasienten» og hans pleier, kona. Med ganske stor sikkerhet kan jeg si at det var gjensidig.

Vi hadde nesten ikke hatt kontakt på nærmere førti år, men kvelden fløy avgårde raskere en raskt. Og da begynner det å gå fort. Relasjonsbyggingen som hadde foregått mye over fire tiår tidligere, var i sin skjønneste orden. Vi snakket og lyttet med og til hverandre med stor interesse og respekt.  Det virket som vi hadde siste praten i uken før. Alle hadde vi noe å dele av ulike karakterer. Noe å legge tankene sine i bløtt av og plutselig satt vi der, tre eldre herrer og en frue på samme alder, med barn og barnebarn,  og betraktninger om hva livet har gitt oss. Og litt om hva det har tatt fra oss også. Førti år etter forrige gangen.

For meg ble dagen så betydningsfull at jeg fikk en «flying start» på kommende sommer, som vanskelig kan forklares. Alle kjenner vi vel mennesker som har den egenskapen å gi oss følelsen av å bli frisk, når en møter dem. Dagen ble så betydningsfull for meg, at jeg kommer til å huske den og datoen ganske så lenge. Den 20. april 2016.

I dagene etter gikk tankene om trivelige sammenkomster og verdier som vi alle sammen har tatt med oss videre. På forskjellig vis og med litt forskjellig utfall og design. Fire liv har blitt til mange, og vil nok vare livet ut. Om ikke ved daglige besøk, men helt sikkert med hyppige tanker og minner som vil dukke opp. I antall meter ble vel ikke sommeren av de beste, men ved følelsen av ork og optimisme kan den settes høyt.

Jeg måtte sjekke opp mine tanker om hvordan slikt kan skje, tok bøker, Internett og annet tilgjengelig materiale i bruk. For gjennom et såpass langt liv som er levd, sitter en med mange fine minner, mange flotte mennesker som på ulike måter gir deg og har gitt deg positive opplevelser. Og relasjoner av forskjellig slag. Her er det snakk om empati og kvaliteter, som bør verdsettes høyt og tas godt vare på. Empati har vi vel de fleste av oss en god del meninger om hva den går ut på. Den kan nok ha likheter med sympati, men ikke riktig det samme. Det kan du lese mer om på nettet. Men de fleste av oss har nok også vært i kontakt med mennesker, som har gitt oss den motsatte følelsen. Akkurat denne kvelden fikk jeg en følelse av at empatien var til stede i all sin prakt og med sin gode virkning.

Ekte empati, ikke den som kan virke overveldende i starten, og som noen kan kle på seg når den trengs. For egen del og egen vinning. Den som tar av etter hvert og mer eller mindre kan forsvinne helt. Den finnes også. Jeg for min del har gjennom livet truffet variasjoner som godt går inn under det alment akseptable og i varierende styrke, men også  empati som mest kan sammenlignes med en stein. Steiner kan være fine å se på, men særlig mye empati er det ikke i dem. Tunge er de også om størrelsen er stor nok og en får den utover seg. Da kan en snart bli liggende, om en ikke får hjelp til å komme seg fri.

Et nettsted jeg ofte er innom og har fått enda mer forståelse for hvordan den så viktige psyken virker inn på oss, er:webpsykologen_head

For det har vi alle sammen, god, bra eller dårlig, psyke. Ententen vi vil eller ikke. Det er lett å glemme noe som stort sett bare er der med oss, og som en ikke kan ta eller føle på, slik som hjerte og lunger, en fot, ei arm eller ei nyre. Nå skal det sies at jeg heller ikke daglig går rundt og tenker på nyrene mine, når de fungerer som de skal. Men de kan jeg jo snakke om en annen gang. Om du er interessert. Det er utrolig mye en kan få ut av et slikt tema også, om en legger godviljen til når en skriver.

Ofte er stoff om psyken både tungt å lese og forstå, synes jeg. Men Sondre Risholm Liverød og psykolog Janne Liverød har evnen til å fortelle på en velsignet enkel måte. Jeg er klar over at det kan være mer komplisert enn det som forklares, men en svært så god pekepinn og hjelp til forståelse har det vært for meg. Mange ganger.

Her har jeg sakset starten på «Om oss» i webpsykologen.no:

WebPsykologen ble opprettet i november 2009 som et privat initiativ. Bak idéen ligger det flere år med artikkelskriving og planlegging før vi endelig begynte å få til en oversiktlig struktur og nok materiale til å lansere WebPsykologen som et internettbasert tidsskrift eller psykologiblogg med fokus på psykologi, psykoterapi, selvutvikling, psykologi i samfunnet og eksistensielle spørsmål. Det er psykologspesialist Sondre Risholm Liverød og psykolog Janne Risholm Liverød som står bak prosjektet. LES MER OM DEM HER

Dette burde du også få med deg fra webpsykologen.no om

DE SOM IKKE TAKLER NÆRE RELASJONER

Gjennom oppveksten har barn en rekke psykologiske behov som er avgjørende i forhold til mental og emosjonell utvikling mot voksenlivet. I denne artikkelen presenterer vi en kort video som tar for seg en såkalt ”negativ leveregel” som handler om mennesker med en slags ”følelsesmessig mangel”. Psykisk sunnhet handler blant annet om evnen til å inngå i betydningsfulle og fortrolige relasjoner til andre mennesker. Det handler om å våge å relatere seg på en åpen og følelsesmessig måte til sine nærmeste, men dette er en egenskap som noen dessverre har store problemer med. LES VIDERE HER

Takk til webpsykologen.no for hjelpen og til deg for at du leste alt.

FARSDAG 13. NOVEMBER 2016

GRATULERER MED DAGEN TIL ALLE FEDRE SOM URETTMESSIG IKKE FÅR LOV TIL Å FEIRE DAGEN. PÅ GRUNN AV AT MOR TRENERER BESØK OG KONTAKT.

TENKER PÅ DERE OG DELER HÅPET TIL SÅ MANGE OM AT FORANDRINGENE SOM ER PÅ GANG, BLIR TIL NYTTE. HAR OGSÅ I TANKENE DEN «OPPMERKSOMHETEN» DERE FÅR SOM GJØR ALT ANNET ENN GODT. VI SKAL KJEMPE VIDERE FOR BARNA, SYSTEMET OG URETTFERDIGHETEN. FOR DE TUSENER AV BARN, FORELDRE OG FAMILIER SOM ER RAMMET.

BESKYLDNINGER OM OVERGREP, DET NYE VÅPENET

I BARNEFORDELINGSSAKER

Det kan se ut for at jo mer skittent spillet foregår, jo større muligheter ligger det for gevinst. Et spill som ofte foregår over flere år. En kan risikere å bli avslørt, men straffen har store muligheter for å utebli. Den straffen er det barna som brukes som må ta, og den som har blitt offer.

Det er ingen nyhet. At det er normalt tenkende mennesker som kan finne på slikt, er vanskelig for meg å tro. De bruker gjerne «mammahjerte» og forteller gjerne om hvor viktig det er med en trygg oppvekst for barn. De ser bare ikke at det er nettopp det de demonstrerer så ofte, at de ikke gir. Det er sitt eget som ligger aller først, og barna blir brukt som et middel for å oppnå det målet. Seg selv på toppen.

De trenger heller ikke være så veldig gode for å oppnå dem, for A 4 – systemet har enda ikke merket at det i det samme systemet også finnes mennesker utenfor den allment akseptable «normalen». Mennesker som av forskjellige grunner har havnet utenfor kanten av det akseptable, for den nevnte allmenheten. Gjerne gjennom oppveksten med mer eller mindre vellykkede entreprenører og delleverandører. Og muligens en god porson arv.

Nordmenns tanker og handling bør svitsjes over på høygir nå.

HVA GJØR DU OM DU SKAL RAMME EKSEN VERST MULIG? DA GÅR DU TIL BARNEVERNET

vil-du-ramme-xen-mest-mulig

Dette innlegget begynner å bli utdatert, da det er to år siden det ble publisert. Ny utvikling ser ut til å være på gang og nye metoder har kommet til og mulighetene utvidet, enda mer effektive metoder. Og flere og flere kommer med de samme meningene.

I realiteten er det jo barnefordelingssaker som «lett» gjøres om til straffesaker, i mange tilfeller. En skulle tro at det er straffbart, noe det også er. På papiret. (Les: i loven.) Men hvilken hensikt har det, når straffen sjelden blir tatt i bruk? Det eneste de som bruker slike midler risikerer, er ikke å bli trodd.

En skal ikke være særlig mye oppdatert på det moralske området, for å se at dette er langt utenfor kanten av det akseptable. Og at det tar opp mye ressurser både hos barnevernet, politiet og rettsvesenet, som kunne ha blitt brukt på det de skal brukes til. Til barnets og det norske folkets beste. Trygghet og sikkerhet. De psykologiske kunnskapene trenger vel heller ikke være på toppnivå for å se at dette får konsekvenser som har stort potensiale i seg til systematisk ødeleggelse av andre mennesker.  Med ytterligere store påkjenninger på psyken og det økonomiske planet. Og enda større kostnader, gjennom ødelagte mennesker.

Troverdigheten til systemet står også i stor fare, og en liten feilvurdering kan lett føre til mange totalt ødelagte liv. For livet. Det er vel nok med et lite stopp og godt gammeldags bondevett for å forstå? I alle fall vil det få negative konsekvenser, og straffen burde ha vært stor for å unngå at slikt gjentas.

Manipulasjon, som tidligere omtalt, er i høyeste grad ikke vanskelig å se. For ved en anmeldelse kommer automatisk stopp ved kontakten med barna, for den som blir anmeldt. Det finnes utallige av eksempler om du søker litt og viser interesse. Støttet av psykologer, advokater, dommere og andre faglig kompetente. Etterforskningen, som mange setter et stort spørsmålstegn ved, kan drøye ut i måneder og år. Flere år. Og gang på gang. Hva med barna og barnets beste? Det er en grunn til at «barnets verste» blir så hyppig brukt. Det er bare «å fylle på», med flere «sannhetsvitner», bekymrings meldinger og nye anmeldelser og bekymringer, som lett rekrutteres.

Ofte blir «flygende aper»brukt. Et uttrykk som skriver seg fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi  er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten  kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.»  Sakset fra http://www.psykopaten.info. Les mer om det her.

Nye utsettelser, nye traumer for barn(a) og den forelder som blir rammet. Dette skjer for både mor og far, men far er å finne i de fleste tilfeller. Nye måneder med store muligheter for å få barnet på «sin side».  Når mennesker kan finne på slikt, har de ikke videre vanskeligheter med å «informere» barna slik at mulighetene for nye «Tore på sporet» og lignende programmer, har en lys fremtid.

cropped-fal9863-copy.jpg

(C) Karl Halvorsen

Jeg synes du skal ta deg tid til å lese innlegget som faximilen fra Nettavisen viser til. Etterforskningen har der pågått i to år, og politiet visste ikke når den var ferdig. Alle forstår, og sender ansvaret til andre. Mens barn er frarøvet sin egen biologiske halvdel, og det mest traumatiske  både barn og en forelder kan utsettes for. Spesielt om de ikke har utført påståtte handlinger. Men også om de innrømmer at det har gått over streken en gang eller to. Ingen problem i Norge! For rettsvesenet fungerer, sammen med resten av lenka Norge. Eller? Dommere har gått ut med at de har ingen som helst garanti for at feil vurderinger er tatt også under deres dom.

Alle er bare mennesker. Og de aller største feilene vi gjør, er vel når vi ikke innrømmer dem. Ofte sitter innrømmelsene langt inne, hos veldig mange. Også i lenka Norge, kanskje i særdeleshet der hvor anmeldelser «deles ut» i hytt og til pine? Samler en sammen litt kunnskaper, finner en ganske så lett årsaker av en  karakter som er ganske så alvorlig, og er med på å øke mulighetene for vold og ødeleggelse.

Mer om dette skal jeg ikke skrive nå, for mye er på gang, så får vi se om det er på rett vei gangen går. Men ha i tankene at de feilene som er gjort gjennom mange år, ikke er borte, De har satt sine kostbare spor for alltid. Mye tyder på at det ikke er få enkelttilfeller, og jeg kan si med sikkerhet av egne erfaringer at de ofte følger med, til «jobben» er utført. Mennesker ligger ikke langflate foran aktørene, men ødelagte. Ofte med god, sikker og solid hjelp. Til barnets beste.

Og for sikkerhets skyld nevner jeg at det er ingen som helst uenighet fra min side om at overgrep mot barn og alle skal stanses og straffes. Slik som et hvert brudd på loven. Men lovbrudd stanses ikke ved bruk av lovbrudd og manglende straff. Heller ikke om feil person får straffen og den som skulle hatt den ikke blir trodd. Det er det vel ingen uenighet om, hos de fleste?

LES DEN KORTE ARTIKKELEN HER fra faximilen til Nettavisen.

TAKK FOR MATEN – TAKK FOR LÅNET

TAKK FOR HJELPEN

Hva har et slikt lite innlegg med det foregående og noen av de som kommer å gjøre? Kanskje mer enn mange kan ane.

De fleste av oss har fått med oss fra oppdragelsen og tidlig i livet at å takke er viktig. Etter hvert blir det en selvfølge og vi trenger ikke en gang å bli minnet om det. Møter en på slike som ikke kan vise takknemlighet, kan det være lurt å følge godt med.

Blir det i tillegg for mange spørsmål om det er mangelfull oppdragelse som vekker slike tanker til livs, kan det være snakk om noe helt annet enn dårlig oppdragelse. Skjer det over lang tid, bør den røde lampen lyse for oss. Og det ganske så kraftig. Tror jeg.

Det er vel ikke slike tanker vi til daglig drasser rundt med, til det har vi så alt for mye å gjøre. Men takken kommer lett og uten anstrengelser, om ikke annet enn gjennom kroppsspråket. Ikke treffer vi dem til daglig heller, alle sammen. Men noen tror jeg, har lettere for å møte på dem enn andre. Gjennom livet har jeg vært bort i slike tilfeller, flere ganger.

I perioder, som jeg selv har merket, er det lett å glemme. Slik som da jeg ble syk, la meg ned på sofaen og syntes synd på meg selv. I ettertid har jeg mange ganger tenkt på hva som ville ha skjedd, om jeg ikke fikk noen spark i baken av mine nærmeste? Oppfattet som vonde spark for meg den gangen, på det psykiske området. «Si meg, forstår de ingen ting?» «De skulle bare ha visst hvor vondt jeg hadde det!» Og det hadde jeg også. Det var før Kolsen slo til og jeg tror at det jeg lærte etter min debut på området, har hjulpet meg gjennom også den kampen.

Om disse vel mente sparkene med god virkning ikke hadde kommet, kunne jeg da ha risikert å bli i min egen lille, fryktelige vanskelige og vonde verden? Kanskje. Ligget der enda og laget den enda større og mer virkelig. Hm. Vi har mange eksempler på at det har skjedd. Da kan uvirkeligheten for gjennomsnittet, bli av de virkeligste for den som opplever det.

Jeg er glad for at jeg har så mange rundt meg som vil meg så mye vel, at jeg er verdt både ett og to spark. Av det velgjørende slaget.  🙂

Så kan jo du som leser, selv få lov til å gjøre deg opp dine egne tanker, om du finner noe å bry tankene dine med.  😉

MANIPULASJON – ET SAMFUNNSPROBLEM

SOM VI IKKE HAR TATT PÅ ALVOR.

SIER PSYKOLOG OG ADVOKAT, GRETHE NORDHELLE

En som er trygg på seg selv, har ikke behov for å tråkke på andre. Det er vel der kjernen ligger for at manipulatorer eksisterer? Og nettopp hva manipulatoren har til hensikt, tråkke ned andre og jo mer de lykkes med det, jo bedre føler de seg.

Jeg har fulgt med i mange saker og behandling av disse over lang tid, og er svært bekymret for den utviklingen som har vært. I stadig flere barnefordelingssaker forvandles de til straffesaker med overskriften vold, overgrep og lignende. Dette skjer for både mors og fars del, men hittil er det oftest far som sliter mest. Det starter med et spill som ender i terror, kaos og mange ødelagte menneskeliv. Store kostnader for samfunnet, enkeltmennesker, barn og mange familier. De flinkeste greier å få full kontroll, også over de som skal ha kontrollen.

Vi kjenner godt til det, og like fullt kan vi bli manipulert, alle sammen. Skikkelig manipulert. Og blir det også, stadig. Få er det vel som ikke selv har manipulert, en eller annen gang.  Jeg manipulerer kanskje også nå, når dette innlegget skrives. Ved bruk av overskrift og innledning. Også jeg vil jo gjerne du skal lese det jeg skriver, selvfølgelig. Det er det manipulasjon dreier seg om, få makta over andre og gjerne ved bruk av andre, for selv å føle at en har all makt.

Hvorfor det da? Jens, Hans og Line får jo lov, hvorfor ikke jeg? Vi har vel stått i lignende situasjoner noen og hver. I hvert fall vi som har hatt med små barn å gjøre.

Får vi en innskytelse av at vi trenger ei ny kåpe eller bil, så finner vi frem argumenter som passer godt inn for «motpartens fall». Ofte er  det da livsledsageren.  Da jeg som selger fikk min mer og mindre dannede utdannelse som selger, sto manipulasjon i pensum. Da kalte de det noe helt annet, som de gjerne gjør i dag også. Jeg ble aldri noe god på det, og fant min egen løsning. Som også kan ligne på manipulasjon, på en måte. Jeg dro frem kortstokken eller et lite trylletriks, og etter det var som regel bordet dekket. Med andre ord, jeg fikk ganske så god kontroll på den som skulle kjøpe varene jeg skulle selge. Selvfølgelig måtte jeg passe på så ikke den tilliten jeg hadde fått opparbeidet meg, ble misbrukt. Ved å ta det ansvaret jeg fikk.

Manipulasjon var det snakk om da jeg i mange år reiste rundt som tryllekunstner, i Trøndelag og mange andre plasser i landet.  Jeg har tidligere forsøkt å gi min definisjon på en god tryllekunstner (manipulator). Det er når vedkommende som sitter i salen og ser på et nummer som blir utført, uttaler etterpå: Hvordan i all verden fikk han til det? Så var det i sin tid den samme tilskueren som lanserte det, for aller første gang. Etter selv å ha klekket det ut. Det synes jeg illustrerer godt en som manipulerer og har alt og alle under full kontroll. Det er jo det de vil, ha full kontroll. Tryllekunstnere og selgere også, men på en helt annen måte enn den farlige det her er snakk om. Men unntak finnes jo her også.

dsc_0098

narsissisten – (C) Karl Halvorsen

Metodene og mulighetene for manipulasjon  forandrer seg, gjennom Internett og sosiale medier. En utvikling som gjør det enda mer innviklet. Skjult, men allikevel på en så åpen måte som en kan få det. Andre får skylden der også, på en manipulativ svært så effektiv og uforståelig måte.  De kan lyve mer troverdig, enn en gjennomsnittlig normalt fungerende person kan snakke sant. Gjennom Internett og nye verdensvide muligheter, har de fått det enda lettere og mer effektivt. Og andre med samme trang, slenger seg lett med. Det gjør ikke kaoset særlig lettere å få styr på. For kaos er en god betegnelse, og kommer nok nærmere inn på det en gang. Om bloggen og den som skriver den får leve videre.

En mye omtalt «Visjon» har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Etter min mening manipulasjon på bokstavelig talt høyt nivå. Det er på dette nivået manipulasjonen begynner å bli farlig, om det gir himmelske eller jordiske assosiasjoner. Ikke om en blir «lurt» for en is av et barn eller havner ut med ei ny kåpe eller bil. Om en har råd til det.

Hverdags manipulasjon kaller advokat og psykolog Grethe Nordhelle disse ufarlige manipulasjonene. Hun skrev en bok om dette temaet i 2008, og har uttalt seg massevis om temaet i media.  En dame som har markert seg ganske betraktelig på området manipulasjon, barnets beste og i den gata. Hun som flere advokater og psykologer kan fortelle om hyppige forekomster av manipulering, spesielt i forbindelse med barnefordelingssaker. De fleste av oss slår oss til ro med at systemet fungerer, men ikke alle.  Hvilket det ikke gjør, om en følger litt med.  Men noen holder standen og stadig flere kommer med som avgjørende og nødvendige støttespillere.

Et av de store feilgrepene til nå etter min mening, er at manipulasjon og også vold, i stor grad har vært øremerket menn. Dette henger fortsatt igjen, selv om forskning og veldig mye tyder på noe annet. De psykiske slagene er de verste. De setter igjen sorte flekker i oss, som ikke sees, men som ofte har tendenser til å dukke opp, når en minst venter det.

At manipulasjon ikke er lett å avsløre, er det ingen tvil om. De fleste forstår vel egentlig ikke hva de er utsatt for.  Men noen grep kan en lære seg etter hvert, om en har lyst og interesse for det. Noe jeg synes alle burde ha lyst til. Også svært mange som virkelig burde kunne mye om dette fra før også, som har veldig viktige roller der manipulasjonen florer. For får de først taket på deg, går det raskt på helsa løs, og for mange enda verre. Og her snakker vi om liv og død. Vanskelig er det, selv for Nordhelle.

I 2008 gikk hun ut med at det var far som manipulerte mest i slike tilfeller. Det var det flere som var uenig i. Blant annet Advokat Øyvind Østberg i Oslo, som også hadde mange barnefordelingssaker bak seg. Nå spiller det jo ingen rolle hvem som manipulerer, manipulasjonens makt og virkning er like skadelig for både mor, far og barna. Alltid går det ut over barna, uansett hvem som manipulerer. Men disse meningene har nok satt seg fast i systemets behandling og mors rolle og betydning for «den riktige løsningen». Og blir lett til myter, som blir sittende veldig lenge. Til barnets og ofrenes verste.

I dag, i 2016 har både forskning, fagfolk, mange advokater og psykologer en helt annen mening.  Også Grethe Nordhelle har justert på fordelingen, menn kvinner. Selv tror jeg fortsatt at manipulasjon er ganske så likt fordelt mellom mødre og fedre, det er bare det at det nettopp på grunn av alle disse mytene, er det oftest mor som  «vinner». Barna taper uansett, når mor og far velger  å gå fra hverandre. Alle barn har rett på sin biologiske mor og far, og de fleste ordner dette på en minnelig måte.

Men i en stadig voksende del er det store konflikter. Og da tror jeg at det faktisk er snakk om å vinne, uten anførselstegn. Noe jeg kommer nærmere tilbake til, i et senere innlegg. Om de på noen som helst måte kan greie den jobben. Det tror jeg de fleste greier, med den riktige hjelpen. Det er nok de som trenger litt hjelp i starten eller i faser av livet, ingen tvil om det. Så var det spørsmålet om hvilken hjelp som er den riktige da. Her strides de lære også. Om hva som er riktig og om den som gis fungerer.

KAOS SKAPER KAOS

I saken «glassjenta» fikk du en titt innom dette kaoset. Og heldigvis har akkurat denne saken sammen med andre grep, vært med på å få øynene opp for enda flere av de rette som kan gjøre noe med det. Men tiden er fortsatt ikke inne til å slappe av, tro at dette ordner seg nok, gjennom et system som er «vel gjennomført og vel fungerende». Det er jeg også ganske overbevist om.

Barnevernet, vernet om barn, barns og foreldres rettssikkerhet har også fått mye oppmerksomhet. Hvor ligger ansvaret, hva er grunnen? Er det så mange vanskelige mennesker, eller er systemet med på å lage mange av de? Leses statistikker på den riktige måten og brukes de alltid riktig? Den kraftige økningen av bekymringsmeldinger til barnevernet og anmeldelser om vold til politiet, er bekymringsfullt. Og kan tydes som at volden øker. Det er jo også riktig om det sees fra en litt annen vinkel og med noen få justeringer av tankenes ståsted. Kan det være en synkende standard for hva en kan finne på å gjøre mot andre, som gjør seg gjeldende? Da blir det enda verre, og manipulasjonen er fullkommen.

Noen husker mine antydninger om at «Den Gyldne regel  trenger litt oppussing. En regel som etter min mening er både gammel og god. Og som gjelder på tvers av de fleste religioner og livssyn. «Vær mot andre, som du vil at andre skal være mot deg».

Det er nettopp dette og mer til, jeg har samlet sammen en del om, som fortsetter i neste innlegg. Ikke av tilfeldigheter, men for at jeg har kommet tett på med min gode tid som har stått til disposisjon. Ikke for å skape enda mer kaos enn det er, men for at kaoset skal bli mindre og forståelsen for all den negative omtalen kan bli større. Og ikke minst for at urett ikke skal ramme flere.

Du har kanskje ikke tenkt så dypt enda, samtidig som du har forsøkt å få med deg mine muligens noe lite vellykkede utvalgte og sammensatte ord og bokstaver. Men blir ikke de riktige valgene tatt, ender det ut med Justismord og hva det innebærer for alle som blir rammet av det, og de involverte i fremtiden. Vi har mange nok fra før. Håper å lykkes med det. Men enkelt er det ikke.